I denne delen av brosjyren vil du finne flere opplysninger om de vanligste bivirkningene som våre dagers anti-HIV-midler kan forårsake.

Meningen er å skaffe til veie informasjon som kan hjelpe deg til å kjenne igjen en bivirkning hvis du skulle få en. Her er også informasjon om hva du kan gjøre for å bidra til å kontrollere eventuelle bivirkninger.

Husk på følgende når det gjelder bivirkninger:

• Mage symptomer, f. eks. hodepine, diaré, kvalme eller oppkast og utslett kan ha andre årsaker enn anti-HIV-legemidler. Hvis du får slike symptomer er det ikke sikkert at HIV-behandlingen er årsak til det.

• Snakk med legen om eventuelle bivirkninger du har mistanke om. Det er viktig å finne årsaken til symptomene du opplever.
• Du behøver ikke å holde ut med bivirkninger – det er nesten alltid noe du kan gjøre med dem.

Diaré er en mulig bivirkning av nesten alle anti-HIV-legemidler.

Med enkelte medisiner går diaré over etter de første ukene eller månedene med behandling. For noen mennesker blir det imidlertid en permanent del av behandling med et spesielt legemiddel.

Endringer i kosthold har liten effekt på diaré som forårsakes av proteasehemmere og andre legemidler. Det finnes imidlertid flere behandlinger som kan bidra til å kontrollere diaré, spesielt anti-diaré legemidlet loperamid (Imodium). Legen din kan gi deg resept på dette hvis du starter HIV-behandling som kan forårsake diaré.

Det er viktig at du fortsetter å spise og drikke selv om du har diaré forårsaket av medisinen du tar. Hvis diaré er et problem for deg, er det en god idé og snakke med legen om hvilke muligheter du har.

Husk at diaré også kan ha andre årsaker, så det er lurt å si fra til legen hvis du har vedvarende diaré slik at grunnen til det kan undersøkes.

Kvalme eller oppkast er mulige bivirkninger av de fleste legemidler mot HIV. Legen din kan gi deg piller mot kvalme hvis du starter et anti-HIV-legemiddel som har kvalme og oppkast som mulige bivirkninger.

Som med mange andre mulige bivirkninger er kvalme og oppkast vanligvis verst i de første ukene etter behandlingsstart, og blir ofte mildere eller helt borte etter hvert.

Kvalme og oppkast kan ha andre årsaker, så det er ikke sikkert der er HIV-behandlingen som er grunnen. Det er lurt å si fra til HIV-legen hvis du lider av kvalme eller oppkast, særlig hvis du samtidig har andre symptomer, spesielt feber.

Uansett hva som er årsaken behøver du ikke å holde ut med det – kvalme og oppkast kan forhindre deg fra å få i deg nok mat og næringsstoffer, og kan gjøre det vanskelig å overholde behandlingsregimet med HIV-medisiner. I tillegg til å snakke med legen om antiemetika, kan følgende praktiske tips være til hjelp. Du kan diskutere disse med lege, farmasøyt eller en ernæringsfysiolog:

• Spis lite og ofte i løpet av dagen, i stedet for to eller tre store måltider.
• Ikke spis flytende og fast føde samtidig. La det være minst en time imellom.
• Unngå fett og fet mat, og stekt eller krydret mat. Spis lett, ren mat.
• Prøv tørr mat, f. eks. ristet brød, knekkebrød, kornblandinger og frukt og grønnsaker som er milde og myke.
• Salt mat som f. eks. kjeks, pretzels og popkorn kan hjelpe mot kvalme. Ta med deg en pakke når du går ut.
• Unngå å legge deg flatt ned i minst en time etter at du har spist.
• Spis maten kald eller med romtemperatur – veldig varm mat kan gjøre kvalmen verre.
• Urtete (f. eks. peppermynte eller kamomille) eller ingefærrot kan hjelpe mot magebesvær.

Hodepine er en mulig bivirkning av mange anti-HIV-legemidler. I de fleste tilfeller er de milde, og blir mildere eller helt borte etter noen ukers behandling med legemidlet. Smertestillende midler som paracetamol kan være lindrende.

Si fra til legen hvis du har hodepine, spesielt hvis den er sterk og varer mer enn noen få dager.

Efavirenz (Sustiva eller Stocrin), FTC (emtricitabin, Emtriva) og tenofovir (Viread), legemidler som kombineres i pillen Atripla, som tas en gang daglig, kan forårsake flere problemer med sinnsstemning og søvn.

Når disse bivirkningene oppstår er de normalt milde, og blir bedre eller helt borte etter noen ukers behandling. For enkelte er de imidlertid ikke tolerable, og i slike tilfeller må en bytte behandling. Si fra til legen hvis du får slike bivirkninger.

Noen mennesker synes det hjelper å ta medisinene like før de legger seg om kvelden. En kort kur med sovetabletter kan også hjelpe til å få søvnmønsteret på rett kjøl igjen.

Utslett kan være en bivirkning av et antall HIV-legemidler.

Slikt utslett blir ofte mildere eller helt bort etter noen ukers behandling, men det er likevel en god idé å si fra til legen at du har utslett, fordi enkelte typer kan være en indikasjon på alvorlige bivirkninger (spesielt hvis du tar abakavir, etravirin eller nevirapin), eller infeksjoner.

Seksuelle problemer (av og til kalt seksuell dysfunksjon) er vanlig hos mennesker med HIV. De anses ofte for å være en bivirkning av HIV-behandling, men kan ha flere mulige årsaker så det er ikke alltid så lett å si om det er HIV-behandlingen som er grunnen.

Seksuelle problemer kan f. eks. være tap av sexlyst eller nedsatt seksuell ytelse (for eksempel forsinket orgasme eller manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon).

I tillegg til bivirkninger av behandling (ikke bare fra HIV-legemidler, men også andre vanlige medisiner som f. eks. antidepressiva), kan mulige årsaker være angst og stress, psykiske problemer som f. eks. depresjon, alkohol- og narkotikamisbruk, sykdom og aldring.

En vet mer om seksuelle problemer hos HIV-positive menn enn hos HIV-positive kvinner. Proteasehemmere er den type anti-HIV-legemidler som oftest forbindes med seksuelle problemer hos menn – normalt problemer med å få eller opprettholde ereksjon.

Det er langt fra sikkert i hvilken utstrekning proteasehemmer forårsaker erektil dysfunksjon, og det er ikke sikkert at du vil få slike problemer dersom du starter behandling med en proteasehemmer.

Hvis du får seksuelle problemer er et godt å vite at det er mye som kan gjøres med dem. Det er ikke dumt å nevne det for noen som jobber i ditt omsorgsteam.

Det er viktig å overveie om eventuelle psykiske problemerkan bidra til seksuell dysfunksjon.

Seksuelle problemer kan ha medisinske årsaker, så legen kan f. eks, kontrollere testosteronverdier, eller undersøke hjerte og pulsårer.

Det finnes legemidler som behandler erektil dysfunksjon hos menn. De heter Cialis, Levitra og Viagra. De fungerer ved å øke blodstrømmen til penis.

Alle disse tre legemidlene kan interagere med HIV-legemidler, spesielt proteasehemmere og NNRTI. Hvis du får HIV-behandling vil doseringen av eventuelle legemidler mot erektil dysfunksjon være halvparten av en standard dose.

Informer HIV-legen eller farmasøyt om hvilke andre legemidler du tar, da soen av disse kan interagere med medisiner mot erektil dysfunksjon.

Det er også viktig å vite at du ikke bør bruke såkalte poppers hvis du tar legemidler mot erektil dysfunksjon, fordi denne kombinasjonen kan forårsake en potensielt farlig reduksjon i blodtrykket.

Tretthet er en mulig bivirkning av de fleste legemidler mot HIV.

Som med de fleste bivirkninger, er risikoen for tretthet størst i de første ukene etter start av behandling med et legemiddel, og det blir etter hvert mildere eller helt borte.

Det er en god idé å si fra til legen hvis tretthet er et problem for deg. Hvis årsaken er din HIV-behandling, er det godt mulig at noe kan gjøres med det. Tretthet kan også ha andre årsaker, så snakk med legen om det slik at han eller hun kan undersøke mulige årsaker.

Nok søvn, et sunt balansert kosthold og regelmessig mosjon kan også hjelpe mot tretthet.